Mellom taktslagene

Det er gøy å jobbe med rytme!

Vi er så pass egosentriske og selvdiggende at vi håper at noen av dere lurer på hva Anne Marit og Magnus egentlig øver på når de lukker seg inn i dansestudioet en dag for å bli bedre tangodansere. Vel, i det siste er det rytme som har vært tingen, men det handler ikke så mye om å finne rytmens geometri. Vi jobber altså ikke med å finne taktslagene, enerne i takten, underdelninger av slag eller hvordan flere takter hører sammen i perioder. Nei, det handler heller om hva som skjer mellom taktslagene. Vi har oppdaget at mange av våre tekniske problemer faktisk er rytmiske problemer.

For oss handler rytme mer og mer om å lære oss å disponere hva som skjer mellom to nedsett, altså to trinn. Særlig når ting går langsomt blir dette påtrengende vanskelig. Vi har en tendens til å sette ned ørlite for tidlig. Resultatet blir i beste fall at vi bare mister noe av flyten på gulvet. I verste fall mister vi balansen som igjen gjør abrazoen ustødig. På en positiv måte kan vi si at dansen flyter noe helt vanvittig når vi kan pense ut energien i eksakte mengder.

Gustavo Naveira og Giselle Anne er som vi alle vet blant de aller beste tangodanserne vi har, kanskje de rett og slett er de beste! De er alltid fantastisk kreative i å finne nytt repertoar, og dette er en av våre favoritter.

Likevel kan man se litt av nettopp dette som vi snakket om på denne videoen. Hun setter ofte ned ørlite for tidlig, og dette er med våre øyne det eneste kritikkverdige ved deres dans. Repertoaret er valgt med omhu i forhold til den smektende musikken, mens utførelsen er mer rykkete. Stort sett er de rytmisk sammen med musikken, men de er likevel hele tiden for raske på vei inn i taktslaget. Dette gir en rekke små stopp i dansen som sjelden flyter fra en bevegelse til en annen.

Vi må understreke at dette er en meget kritisk lesning av Gustavo og Giselles dans. Nyansene er virkelig meget små. Likevel er det disse små tingene som gjør forskjellen.

Vi ønsker selvfølgelig også å finne et riktig godt eksempel. Kanskje finner noen noe bedre, så vi tar gjerne imot forslag med takknemmelighet. Her er en video med Sebastian Arce og Mariana Montes.

Disse to er i våre øyne noen av de mest musikalske danserne som finnes. Selv om de ofte veksler tempo beholder de flyten og uttrykket hele tiden. Vi er særlig imponerte av dette når de veksler tempo inn i runde boleos som er langsommere enn den rytmen de har gått i tidligere. Måten de får til dette er gjennom å tenke hvordan de skal disponere sin kraft på vei inn i neste nedsett. Det er ikke nedsettet som er vesentlig men veien frem til det. Gjennom dette fokus blir de rytmiske og de har et særegent uttrykk med mye flyt. Selv ikke disse to er perfekte i dette perspektivet. Hvis vi ser bort fra en giro mot slutten hvor hun går ganske uavhengig av rytmen så er tendensen når det blir feil nettopp å sette ned foten ørlite for tidlig.

Nettopp dette med å sette ned litt for tidlig later nesten til å være en naturlov i menneskekroppen. Du har sikkert vært på konsert hvor det er blitt en trampeklapp som takk til musikerne. På en merkverdig måte blir hele publikum synkronisert, og deretter blir det litt og litt og litt raskere. Det er ikke slik at det er noen som leder det hele som bestemmer at det skal gå raskere. Det bare skjer. Vi ser det også på kurs. Hvis vi ikke jobber med meget rask musikk er det sjeldent å se at noen som kommer litt ut av rytme blir sen. Isteden er det tidlig som gjelder.

Hvis vi bare konsentrerer oss om å komme eksakt så er vel problemet løst? Nei, det er det ikke. Som sagt, i det siste har vårt hovedfokus vært på hva som skjer innimellom trinnene, og det er nettopp der problemet som oftest ligger. Energien er for høy. Vi, og de fleste dansere med oss, er som oftest på vei for raskt inn i trinnet. Selv om vi treffer rett kan det likevel oppleves som litt umusikalsk. Eller kanskje det ikke blir umusikalsk, men det blir ikke samme herlige flyt og autoritet ved dansen som om det flyter på jevnere.

Kanskje ble dette litt abstrakt for noen. Du får vel bare komme på workshop med oss så skal vi forklare mer av hva det er vi jobber med.

6 replies
  1. Ellinor Alstad
    Ellinor Alstad says:

    Hei og takk for nok et interessant og spennende tema! Jeg var så heldig med en privattime en tangolærer for noen uker siden: Jeg har aldri tidligere opplevd en danser som var så perfekt i rytmen som ham! Det i seg selv var jo helt nydelig, men det jeg også merket var at det gjorde det så mye tryggere for meg å følge. Og jeg kjente at jeg kunne være i flyten og vente på slaget sammen med ham. Herlig!

    Svar
  2. Morten Spaniland
    Morten Spaniland says:

    Takk for inspirasjonen til sommerens mest meningsfulle aktivitet – tango-kollokvier med gode venner og tangodansere.

    Svar
  3. Steinar Refsdal
    Steinar Refsdal says:

    Bra at noen setter fokus på dette! Som musiker var dette noe av det første jeg «hang meg opp i», da jeg begynte å danse tango, og har til tider tenkt at jeg bare må akseptere at det er sånn.

    Jeg vet ikke hvordan dere jobber med dette, og dere får sikkert god hjelp, men jeg vil allikevel driste meg til å komme med en anbefaling.

    Øv på å bytte underdeling frem og tilbake:
    helnote -halvnote – 4delstriol – 8del – 8 delstriol – 16del – kvintol osv.

    Øv deretter på forskjellige grupperinger av underdelingene.
    3 og 3 16deler
    2 og 2 8delstrioler osv

    Dette kan gjøres som en ren rytmisk øvelse, med klapping, eller som en danseøvelse. Alle slike øvelser gjøres best med metronom.

    Send gjerne en mail/face om dere vil snakke litt om temaet.

    Mvh
    Steinar

    Svar
  4. Magnus Andersson
    Magnus Andersson says:

    Super øvelse, Steinar, og det er sjenerøst av deg å tilby hjelp for de som trenger det! Hva vi snakker om er imidlertid noe litt annet. Det handler om hvordan vi kommer fra et punkt til et annet. Vel, man kan jo si at underdeling er en måte å løse problemet, men ikke hvis vi tenker på den måte vi har jobbet i det siste. Vi ønsker å komme et trinn videre fra de rene punktene, og underdeling skaper bare flere punkt. Spørsmålet for oss er hvilken energi/bevegelse som skal til for at vi skal komme mellom disse punktene. Vi har også jobbet mye med hvordan den energien formes. Håper det gir mening. Likevel kan vi jo diskutere hvorvidt det er mulig å gjøre hva vi snakker om uten å beherske de teknikkene du snakker om.

    Gleder meg til å høre mer fra Mortens tangokollokvier, og takk Ellinor for at du nok en gang deler sjenerøst av dine erfaringer. Høres ut som underbare danser.

    God søndag fra Magnus

    Svar
    • Steinar Refsdal
      Steinar Refsdal says:

      Jeg tror jeg skjønner hva du mener, og det er mulig det er flere veier til det målet. For meg har det i hvert fall vært en god støtte, og jeg tror det er nettopp det at jeg er såpass komfortabel med skiftende underdelinger – på en måte som føles flytende for meg – som gjør at jeg føler meg så trygg på det rytmiske drivet i hver bevegelse, selv i sakte tempo. For mitt vedkommende er det nok heller danseteknikken og kroppsbeherskelsen som er det svake leddet i jakten på flytende, men rytmisk presise bevegelser.

      Lykke til med utforskingen. Forhåpentligvis får jeg se resultatet på et eller annet kurs – jeg har lovt meg selv å ta opp tangoen på ordentlig igjen. God sommer!

      Svar

Trackbacks & Pingbacks

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar til Steinar Refsdal Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *