Kald Glød

Platen glød med Lena JinnegrenVi har planer om å sette søkelyset på gammel og ny tangomusikk. Her kommer en anmeldelse av en noen år gammel plate som det ikke ble skrevet noe særlig om. Dessverre skjønner vi hvorfor.

Du som leser denne bloggen tenker nok tango mest som en dans. Likevel har du sikkert en bevissthet om musikken, og kjenner mange av dens forskjellige stiler. Tangomusikken er jammen fantastisk mangefasettert. Vi pleier å si at å si ”tango” er som å si ”jazz”. Gullaldertangoen, tidlige candombes og elektrotango er sannelig like mangfoldig som be-bop, gladjazz og fusion. Imidlertid mangler de aller fleste av oss tangodansere tilstrekkelige kunnskaper for å forstå et meget viktig aspekt av tangomusikken. Man kan sammenligne tango med visesang. Tekstene er uhyrlig viktige, og selv om vi dansere lett tenker at Gustavo Naveira er den største argentineren ved siden av slike ubetydeligheter som Lionel Messi, er det heller slik at deres store nasjonalhelt het Carlos Gardel og var sanger. Gardel spilles sjelden på milongaer. Det er for så vidt mulig å danse til musikken han synger, men han er for tekstlig orientert til å gi oss den rytmiske støtten vi trenger for å gjøre det enkelt for oss å danse til musikken. Det blir for intrikat og rytmisk fritt. Derfor er han en helt essensiell del av tangoen som få tangodansere kjenner godt nok.

Nå er det ikke Gardel det skal handle om. Han er fyrtårnet som lyser over hele den subgenre av tangomusikken som vi tangodansere har lett for å ignorere, nemlig den vokale tangomusikken. Det er svært viktig at vi får utgivelser som Glød fordi det kan være en måte for oss å forstå denne musikken hvor teksten ellers går de fleste av oss hus forbi. Det fortjenestefulle ved platen Glød er likevel ikke tango-vise-preget den har, men at den tegner et meget bredt bilde av tangomusikken. Ikke bare får vi argentinsk tango, det er også finsk tango og svensk revysang på platen. Vi får Piazzolla i flere fasonger og lekker instrumentasjonskunst. Ja, arrangementene er rike og varierte, men sangerinnen Lena Jinnegren svarer ikke til musikernes rikdom. Hun er for så vidt tekstorientert, men hennes uttrykk blir for likt. Hun følger ikke med på musikernes variasjoner. Likevel, uttrykket hun generelt synger med er sterkt, men det fungerer helt enkelt ikke til denne musikken. Bloggen kommer snart tilbake med minst en anmeldelse av tangomusikk på norsk som vi kan stå helt og fullt bak.

Du kan lytte til platen på Spotify.

Glød
Turn Left Productions, 2010

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *