Meditasjon for nærvær på tangogulvet

Gjennom å bruke noen enkle verktøy kan du bli enda mer tilstede i dansen. Disse kan du også bruke når selvtilliten er på bunn eller noen avviser deg på eller ved siden av dansegulvet. Vi brenner for meditasjon og elsker å formidle det nærmest like mye som tango. Dermed kommer vi ofte i snakk med mennesker om meditasjon, og vi får ofte høre ting som: ”Nei, jeg føler ikke at jeg trenger meditasjon, fordi jeg danser (eller spiller golf, gjør hagearbeid, går tur, etc.).” Forskjellen mellom meditasjon og tango er imidlertid at vi hele tiden gjør noe når vi danser. I meditasjonen er poenget å bare la ting skje. Tango får oss ofte til å komme i flyt, men dansen som sådan gir oss ikke noen verktøy vi kan bruke når vi møter motganger. Meditasjonen kan derimot gi oss verktøy for å være med våre følelser i slike øyeblikk på en annen måte. Du skal her få noen meget enkle verktøy å leke med. Bruk sommeren til å gi deg selv litt ekstra ro. Vi lover at disse enkle øvelsene kan gjøre en stor forskjell i hvordan du er tilstede i dansen, og at du kan møte både gode opplevelser og skuffelser med større nærvær – hvis du øver deg.

Verdens enkleste meditasjon

Observer pusten. Gjør det nå. Husk, du skal ikke gjøre noe når du mediterer. Du skal ikke puste for å slappe av. Du trenger ikke å forandre pusten, men hvis det kjennes som om pusten blir annerledes av seg selv, så lar du den bli annerledes og følger den dit den ønsker å gå. Så ofte du husker det, observer pusten. Du trenger ikke å forstå noe, du trenger ikke å forklare noe. Bare føl på pusten. Husk også at du heller ikke trenger å oppleve noe spesielt. Vil du få en opplevelse av at tid og rom står stille, at du flyter på skyer og at alt er helt perfekt av å observere pusten? Kanskje ikke. Det er heller ikke poenget. Bare observer pusten, og jo mer du gjør det, desto mer lærer du deg å akseptere alle fornemmelser og opplevelser du har. Du får et verktøy som gjør at du umiddelbart kan hvile, selv om det kan være en del som skjer i dette ”stedet” der du hviler. tango-oslo
Ord som ”bra” eller ”dårlig” blir mindre og mindre viktige. Følelser forandres, og du ser mer og mer at selve pusten, bevegelsen i kroppen, er hva dine følelser er – de er ikke tankene eller hvordan du tror at du forstår følelsene. Ja, det er vanskelig å beskrive hva som kan skje, så vi skal la være. Bare observer pusten så ofte du kan. Du trenger ikke å sitte ned for å gjøre det. Gjør det når du venter eller når du er opptatt. Gjør det når du allerede er avslappet eller stresset. Ikke forvent at noe bestemt skal skje. Bare la det som kommer komme. Dette er egentlig alt du trenger for å være nærværende. Du skal likevel få noen bonusøvelser som kan hjelpe deg til å bruke meditasjonsøvelser når du danser.

Hva er en følelse?

Kanskje er det litt drøyt, men vi skal prøve oss på en definisjon av hva en følelse er.

En følelse er din fornemmelse av hva som beveger seg (eller sitter fast) i kroppen. Du kan kun ha direkte tilgang til følelsen før du klær den i språk. Det finnes likevel et språk du kan bruke for å bli kjent med følelsen.

osloDette er selvfølgelig ikke fullstendig, og det er mye som kan diskuteres. Men la oss legge det til side, og la oss prøve hvordan dette kan oppleves og føles. En av nøklene for å bli kjent med følelser på denne måten er at du overhodet ikke fokuserer på å føle. Heller enn å snakke om å føle er det bedre å snakke om at vi ”fornemmer”. Nettopp som du kunne se på pusten, så kan du også se på hva du fornemmer ”på innsiden” av kroppen. For mange er det brystet som vil si noe. For andre er det nakken eller magen eller hodet. Poenget er at vi også bare kan være med disse bevegelsene i kroppen. Når du øver deg på dette for første gang kan det være lurt å sitte ned i noen få minutter – du trenger ikke mer. Begynn med å observere pusten. Etter en liten stund begynner helt sikkert tankene å vandre. Det er helt ok, men du snur likevel tilbake til bevisstheten. Overgangen til å betrakte hva som skjer i kroppen skjer ofte helt sømløst i det du betrakter hva som skjer i brystet når du puster. Andre ganger kan du begynne med å lytte til hvilke bevegelser i kroppen som ønsker din oppmerksomhet. Du ser at det er flere måter å få tilgang til bevegelsene. Lek med det. Gjør det på din måte.

Så er poenget igjen at du betrakter det du føler beveger seg i deg. Noen ganger fungerer det å bare være sammen med følelsen. Andre ganger kanskje man ikke finner den helt eller omvendt så er det så intenst at du umiddelbart begynner å snakke-tenke. Når du bruker språket om fornemmelsene er det helt avgjørende at du ikke bruker ord som forklarer bevegelsen i kroppen. Veien mellom forklaring og bortforklaring er kort. Du skal ikke forstå noe. Du skal ikke si hvor følelsen kommer fra. Du skal bare la den være det den er. Derfor bruker du et språk som snakker om former, teksturer, bevegelse, retning, farge eller hva som føles naturlig ut for deg. Poenget er at vi ønsker å være med fornemmelsen. Det kan se ut som at: ”Det føles som om det er en myk gul ball i solar plexus. Den roterer langsomt med klokken, og det er som om den har en enda mykere kjerne som vil komme ut av sitt skall.”

Poenget er ikke å kjenne nettopp dette, men det er den måten du kan bruke språket for å få kontakt med følelsen. Bli så ikke i språket, men bli med den gule ballen, eller hva det nå er du fornemmer.

Du trenger ikke å sitte lenge med disse følelsene. Bare la de være det de er. Når du har gjort dette noen ganger sittende kan du bruke det hvor som helst. Prøv å observere hva som beveger seg i kroppen når du har en konversasjon, når du blir nervøs, når du er glad, uten å kommentere og forklare hva du føler. Dette kan åpenbare helt nye dimensjoner av ditt følelsesliv og av din måte å være i verden på.

På vei mot tangogulvet

dansegulv-tangoBruk noen få minutter noen ganger på å ligge på gulvet samtidig som du bruker observasjonsøvelsene vi har skrevet om. Ha gjerne føttene i bakken og knærne i en vinkel så at bekkenet er avslappet. La så oppmerksomheten gå mot ryggen. Her har du bare en ny oppgave, og det er å føle på ryggens tyngde mot bakken. Altfor mange har smerter og problemer. Se om du kan la de være der de er. Vel, hvis det faktisk gjør vondt å ligge så flytter du på deg. Er det bare en irritasjon eller en lett surring i ryggen eller i nakken eller et annet sted, så ser du om du kan la det være. Tingen er at du ikke skal forandre noe i ryggen. Du skal bare kjenne på dens tyngde. Se om du kan tillate alle fornemmelser som strømmer gjennom ryggen, uansett om du er fristet til å kalle dem behagelige eller ubehagelige. Se om tyngden og mulige spenninger og annet kan fornemmes bare som bevegelser i ryggen. Du trenger ikke å kommentere dem. Du trenger ikke å forstå dem. Du trenger ikke å få noe vekk. Bare vær med det. Hva vi mest av alt ønsker at du gjør med denne øvelsen er imidlertid å kjenne ryggens tyngde mot gulvet.

Nesten der

Den nest siste øvelsen kombinerer det du har øvd på så langt. Når du står eller går eller sitter på jobben eller på stranden, skal du bruke alt du kjenner. La oppmerksomheten gå mellom pusten, mellom bryst eller mage eller nakke eller hva som ber om oppmerksomheten, og la den helt bevisst gå til ryggen. Når den går til ryggen trenger du ikke å strekke på deg. Bare observer at du har en rygg. Kanskje det føles helt naturlig å strekke på deg. I så fall gjør du det. Eller, om kroppen ber om at du skal synke sammen så tillater du deg å gjøre det.

Jo mer du øver deg i stillhet på å betrakte fornemmelser som bevegelse, desto mer annerledes, men også autentisk, vil du kunne møte andre. Du vil oppdage at det er helt ok å bli litt nervøs for at du skal ta en telefonsamtale (hvis du husker å betrakte pusten og kroppen). Du blir ikke lenger nervøs, men du føler at noe bevege seg i deg. Dette trenger ikke å være farlig. Det er jo bare litt bevegelse i kroppen. Deretter er det enklere å si fra til sjefen, snakke for en forsamling eller prøve deg på et tangotrinn som er så avansert at du ikke kan uttale dets navn. Gjør dette så ofte du husker det. Ja, gjør det helt til du alltid automatisk betrakter kroppen innover. I så fall trenger du aldri å gå ut av det behagelige nærværet som disse øvelsene gir deg.

På tangogulvet

Så er du kommet til milongaen eller practicaen. Lek med hva du kan. Pust sammen med den du danser med. Pust sammen med deres myke trinn og problemer. La deg beruses av alle følelsene gjennom å la oppmerksomheten gå innover. Nærmest alltid når du kjenner deg utilstrekkelig, eller når du blir såret fordi du blir avvist, har du disse følelsene fordi du går inn i noe som ligner på panikk. Det er meget enkelt å komme seg videre og ut av den – men det er tilsvarende vanskelig å se dette hvis man til å begynne med ikke skjønner at man får panikk og hvis man ikke har verktøyene for å bli her og nå. Hva gjør du? Du ser innover. Du føler bevegelsen i kroppen. Du føler at du har en ryggrad, selv om du ikke hviler mot bakken. Blir du ”for språklig” i din forståelse bruker du farger, former, teksturer, etc. for å forstå hva som beveger seg i deg. Betyr det at det vil være ”godt” å bli avvist? Betyr det at følelsen går vekk umiddelbart? Nei, men det betyr at du forholder deg helt annerledes til hva du føler, og det blir mye mindre farlig. Følelsen tar så en helt annen kvalitet, og du har et helt annet forhold til den når du slipper panikken. Du vil, kanskje litt paradoksalt, føle følelsen mer intenst, men den vil også ha mindre makt over deg – den vil være mindre farlig. Nøkkelen til å få dette til er at du har øvd deg på å la deg betrakte bevegelsene i kroppen. Vi vet alle at det hjelper å gi slipp. Problemet er bare at de færreste av oss er i stand til å gjøre det. Har vi imidlertid disse øvelsene er det enkelt å få det til.

Vi kunne gi deg utallige øvelser og kombinasjoner på hvordan du bruker øvelsene vi har gitt deg. Det gjør vi ikke. Isteden sier vi bare: Lek!

En siste konkret ting om disse øvelsene og dans: Nettopp det å føle ryggsøylen er meget anvendbart på tangogulvet. Blir du kjent med tyngden av ryggen kan du bruke det når du står og går på dansegulvet. Du vil ikke trenge å strekke på deg, men ryggen vil strekkes av seg selv – hvis det er hva din intelligente kropp sier er best for deg. Dessuten vil du mer metaforisk stå sterkere i deg selv hvis du blir bevisst din bakside. Ikke prøv å strekk på deg. Bare la kroppen spille ut det den trenger med hjelp av at du gir den bevisst oppmerksomhet.

Sammenfatning

Altså, lek med å observere pusten, med å observere bevegelser i kroppen og bli bevisst din rygg. Sett av noen minutter for å gjøre dette i stillhet, og praktiser det så ofte du kan og husker i hverdagen. Bruk det så på tangogulvet. Se deg og dine omgivelse med helt nye øyne.

Lære mer?

Selv om dette ble en meget lang bloggpost er innholdet selvfølgelig kun en liten begynnelse på hva vi burde og kunne ha sagt. Hvis du ønsker å lære mer kan du sjekke ut Magnus hjemmeside for meditasjon og mindfulness: www.postmindfulness.no

Han tilbyr kurs og privatundervisning.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *