Forbannet Charleston gjorde Magnus til en bedre tangolærer

I dag ble jeg, Magnus, en bedre tangolærer. Anledningen var Charleston-kurset som ble arrangert i Atelier24 i Oslo, og jeg ble rett og slett forbannet. Det var ikke noen feil på undervisningen, men jeg ble bare vanvittig irritert over alt jeg ikke kunne gjøre. Jeg fikk føle på hva det vil si å være nybegynner igjen. Jeg lærte meg noe om hva jeg og Anne Marit krever av våre elever. Jeg mener at jeg er en anstendig tangodanser, men nå kunne jeg ikke noen ting igjen.

Når vi gir kurs får vi stort sett høre om våre elevers entusiasme og deres engasjement, men jeg lurer på hvor mange som har oppdemt irritasjon i seg også. Vel, det skjer jo at det klikker mellom to i et par (og vi prøver å være så raske som vi kan i slike tilfeller til å ta et partnerbytte for alle), men hvor mange er ikke irriterte på seg selv?

Hva jeg mest av alt lærte meg i dag var hvordan det var å være nybegynner igjen. I Charleston har man et grunnsteg. Samtidig som man tar det skal man hoppe opp og ned og hele tiden snu foten. Det som ser ut som et enkelt grunnsteg i swing blir straks til noe uoverkommelig vanskelig. Dessuten skal det jo være lekent og lett, og jeg skal ikke se ned på føttene, og jeg skal stå mer på tåballene enn på hælen som nesten ikke er i bakken, og overkroppen skal ikke roteres i en disassosiasjon, og dessuten skal jeg gjerne begynne å improvisere og å leke med trinnet.

Ikke bare ble det mange elementer å holde styr på i grunnteknikken etter hvert, men vi fikk også repertoar i massevis å jobbe med. Når vi underviser forteller vi våre elever at de lærer seg alle trinn som er mulige i tangoen allerede i løpet av de første tyve minuttene med undervisning. Vi kan jo bare gå bakover og fremover og til siden. Vel, her var det noe av det samme. Vi fikk grunntrinnet, og vi fikk noen måter å variere det på. Egentlig fikk vi nok å øve på for de første fem eller ti årene med Charleston.

Ellers må jeg berømme Erlend og Rita som var våre lærere. Erlend fortalte at det egentlig ikke er noen annen (som han kjenner til) i Oslo enn han som danser Charleston på denne måten. Han og Rita underviste en rekonstruksjon de har gjort etter å ha sett utallige YouTube-klipp. Resultatet var imponerende.

Pedagogisk var alt klart til tusen. Vi fikk en god blandning av tekniske tips, latter og mer enn nok med repertoar for at det skulle føles givende. Jeg tror at alle følte at de ble sett og stemningen var helt på topp. Jeg håper at jeg og Anne Marit har noe av den samme stilen når vi underviser. Erlend og Rita, når blir det flere Charleston-kurs?