Tango er enkelt

Vi vet alle at man kommuniserer med brystet i tango. Forresten, noen sier at kommunikasjonen finner sted i magehøyde. Men så er det vel gjennom å skyve fra med foten i gulvet som vi fører? Så er det noen som sier at man ikke skal bruke armer og hender mens andre sier at de er våre viktigste kontaktpunkter. Hvem er det som har rett, og hvordan kan vi vite hvem vi skal stole på? Det hele blir enda vanskeligere av at vi som lærere ofte gir stikk motsatte beskjeder til ulike elever, og samme elev får gjerne ulike beskjeder til ulike tider av samme lærer.

Ockham

William av Ockham var virksom på 1200-tallet, så han danset neppe tango, men han har mye å si oss gjennom det såkalte prinsippet om Ockhams barberkniv. Det sier at hvis det finnes to konkurrerende løsninger skal vi velge den enkleste.

Det er en rekke spørsmål som går igjen fra våre elever. Det kan handle om hvordan man vinkler foten når man setter den ned, om man skal treffe på ut- eller på innside, hvilke muskler man skal spenne i kjernemuskulaturen for å gå, etc. Det vi som oftest gjør når de stiller spørsmål som dette er å gi dem meget enkle oppgaver. En vanlig sådan er å gå fra et punkt til et annet. Det som nærmest uten unntak skjer i denne øvelsen er at de stopper halvveis i trinnet, at de ikke går hele veien til en ny fotsamling, men tvinger seg selv ut av balanse gjennom at en fot henger etter. Mange er ikke bevisst at de har en så slurvete teknikk, og hvis hodet er fullt med tanker på å ha en konstant spenning i transversus abdominus, å bruke de øvre og nedre oblikene i spiralbevegelsen når du går, samtidig som du skal slappe av i rectus abdominus og helst i psoas også, samt at du skal puste på en spesiell måte og huske å rulle gjennom foten som selvfølgelig treffer gulvet litt fra utsiden når du går framover; ja, da er det vanskelig å tenke på så triviale ting som å samle beina etter et trinn. Gjennom å gjøre våre elever enda mer bevisste på å samle beina må de jobbe med kraft og energi for å treffe riktig, dvs. for å ikke gi for mye eller for lite men akkurat det som trengs for å lande i perfekt balanse. De fleste oppdager at helt enkle ting er ganske vanskelige, men det går også meget raskt å få store framskritt når vi jobber på denne måten.

Oppdagelse vs. manipulasjon

Noe interessant som skjer er at våre elever oppdager at de bruker kroppen på en annen måte. Noen av tingene de har prøvd på tidligere kommer nå helt naturlig. La oss si at du har en tendens til å gå forover med magen foran kroppen. En tendens til slik holdning er vanlig. Hvis vi jobber med å skyve fra ordentlig i gulvet er det nærmest umulig å gå slik fordi vi kan ikke ta ordentlig med kraft fra gulvet uten å stable kroppen på en mer naturlig måte. Er det ikke langt bedre å be elevene om å skyve fra i gulvet enn å be dem om å kontrollere en rekke muskler for holdningen som de i beste fall får til med langt dårligere resultat? Det aller viktigste argumentet for å være meget forsiktig med å jobbe med menneskers holdninger – og dette fortjener en egen artikkel eller to – er at holdning er så personlig at man risikerer å såre mennesker bare gjennom å beskrive holdningen deres. Når de deretter ikke får til noe med holdningen er det enda flere som blir lei seg.

Likevel, mange har holdninger som med fordel kunne bli bedre. Men å prøve å bøte på disse på dansegulvet tenderer å flytte oppmerksomheten opp i hodet og vekk fra den dansende kroppen. Hvis du trenger å jobbe med en holdningsutfordring er det er langt bedre å gå i treningsstudio og til kroppsbehandling for å løse slike problemer. Dessuten tror vi på at alle kan danse vakkert med sine kropper nettopp slik som de er.

Naturlige løsninger er enkle og vakre

Vi jobber daglig på vår grunnteknikk, og ytterst lite tid går til å tenke på hvilken vinkel foten har mot bakken. Vi tenker isteden på hvordan vi ønsker å bevege oss. Hvordan ønsker vi at det skal føles? Hva er det som virkelig er grunnleggende og som vi må jobbe på? Vi mener at tango er en naturlig dans som er basert på vår kropps naturlige bevegelser. Derfor er det ting som å gå på rette linjer fra et punkt til neste, som vi jobber med. Vi jobber også med å bruke kroppens naturlige spiralbevegelse. For å eksempelvis finne spiralbevegelsen kunne vi jo jobbet med mageøvelser, og visst gjør vi av og til det. Likevel, mageøvelsene er bare en forsiktig hjelp for å aktivere noe. Det som er langt viktigere er å finne naturlige bevegelser der vi ikke trenger å tenke på å gjøre ting rett. Det kan være så enkelt som dette:

Gå raskt, og du kan ikke la være å bruke kontralaterale (fra forskjellige sider av kroppen) bevegelser basert på spiralen i kroppen. Går du raskt gjør du sannsynligvis alt riktig med spiralbevegelsen. Gå langsommere og langsommere uten å miste spiralbevegelsen. Utforsk den slik at du kan bruke den i alle sammenhenger.

Det er slike utgangspunkt vi ønsker å finne. Når vi virkelig behersker disse teknikkene kan vi begynne å gå inn i detaljer for å styre dansen. Vi finner imidlertid stadig flere og flere øvelser som gjør at vi kan lære å beherske teknikken, og hvorfor gå omveien til noe nærsynt når vi umiddelbart kan få en grundigere forståelse av både helhet og detalj hvis vi betrakter ting på litt avstand? Hvorfor jobbe med fokus på spenninger og holdninger som kjennes unaturlige, vanskelige og vonde når vi isteden kan jobbe med det som er og kjennes naturlig og godt ut? Tangotango stemmer for det enkle og naturlige. Lenge leve det gode livet!