Å danse musikk du ikke kjenner

Da vi holdt oppvisning etter vårt kurs sist helg i Tønsberg ba vi Tone Strand, kveldens DJ, om å velge oppvisningsmusikk for oss. Valget for den andre låten var nesten litt slemt! Det var nemlig en låt ingen av oss hadde hørt før, og der sto vi foran hele klubben for å gjøre en improvisert oppvisning til en fremmed låt.

Improvisert eller koreografert

Mye av det du ser av tangooppvisninger er koreografert. Dette er tydelig med dansere som gjør avanserte hopp, bruker omfavnelser som er så uortodokse at du egentlig ikke kan føre/kommunisere eller der man uten omfavnelse er påtagelig samkjørte. Selv mye av det som ser improvisert ut er faktisk koreografert. Vi skjønner at dansere gjør det. De internasjonale stjernene som reiser rundt har ikke råd til å gjøre en dårlig oppvisning. De ønsker jo å bli invitert tilbake, og altfor mange ser mer på danserne som oppvisningsdansere enn på deres pedagogiske ferdigheter i det man inviterer lærere.

Tolkning av musikken

Den aller viktigste grunnen – tror vi – til å koreografere er fordi dette er en måte å kunne gi en god og levende tolkning av musikken. Du har helt sikkert erfart at du har ønsket å få til et eller annet i det musikken sier et karakteristisk pling eller plong, eller at du litt for sent oppdager at musikken skifter karakter, eller at du skulle ha kjent en rytmisk figur enda bedre enn du gjør. Så du får det ikke til fordi bena er et annet sted, og du rekker ikke å finne på noe passende. Det er for å få til dette at selv mange store dansere koreograferer, altså for å gi en god musikalsk tolkning.

Improvisere oppvisninger

Vi synes imidlertid at en oppvisning skal være en sosial og improvisert dans. Derfor improviserer vi alltid, og derfor ba vi Tone om å velge musikk for oss. Igjen, du kan tro vi ble forvirret i det musikken begynte å spille, og vi visste ikke hvordan de raske notene i begynnelsen skulle falle inn i en grunnpuls. Det du så ser er to mennesker som er opptatt av å lytte. Vi prøver å lene oss inn i musikken for å tegne hva som kommer av den i bevegelser. Å ikke kjenne musikken gjorde at vi skapte noe vi ikke hadde tenkt på før, og som vi neppe hadde gjort hvis vi hadde koreografert vår tolkning. Kanskje hadde det blitt mer perfekt hvis vi koreograferte, men vi håper at uttrykket av improvisasjon, av å kaste seg ut over de sytti tusen favners dyp, av å stå åpen og ikke vite hva det neste trinnet vil bli, av å risikere å drite seg ut, er sterkere og mer interessant enn en mer polert dans.