Wonderboy med unik kunnskap

Javier Rodriguez er en av verdens mest framstående dansere i den såkalte Villa Urquiza-stilen. Han har vært en tangoens klassiske wonderboy, og han opptrådte og underviste tidligere med sin kone, Geraldine Rojas. Selv om dette klippet ikke er så gammelt er det et svært interessant historisk dokument. Tangoen har gått framover og den var desidert enklere på den tiden. Det er mye som ser stivt ut i deres tango. Legg også merke til publikums applaus tidlig i dansen. Repertoar og dans som var spektakulær noen år tilbake er nå til dags blitt standardrepertoar hos avanserte sosiale dansere.

Noen stiltrekk

Likevel, det er mye som er typisk for Villa Urquiza-stilen og for Javier. De begynner nærmest alltid på hans høyre og hennes venstre fot. Der gjør de et ornament, og så tar de et sidetrinn. Her finnes det noen ulike alternativer, men ofte bytter han til krysset system, går framover og leder henne inn i krysset, for så å fortsette med mye enkel gåing. Vi skal se på flere stiltrekk i senere klipp.

Det er altså interessant som et historisk dokument, fordi det hele ser så datert ut. Tangoteknikken generelt har gått framover mye siden den gang de danset dette. Dette må vel karakteriseres som en koreografert tango fantasia, men alle stiltrekkene og repertoaret finnes der som vi kommer å se om og om igjen gjennom årene. Faktisk, å se Javier Rodriguez er litt som å se samme dans om og om igjen, men du verden så vakkert det kan være.

Skilsmisse og en ny Missé

Ekteskapet med Geraldine holdt imidlertid ikke, og dermed var de ferdige som dansepar. Javier hadde andre private interesser som var uforenlige med å være gift med henne. Hans neste faste partner ble Andrea Missé, og vi mener at de sammen har skapt noe av det vakreste som finnes av nær, konservativ Villa Urquiza-dans. Dette er et av våre favorittklipp som vi har sett hundrevis av ganger. Det en kunstnerisk fulltreffer der det føles som om alt stemmer musikalsk. Legg merke til at de har en litt lignende åpning, men med noe variasjon fra det forrige klippet. De bruker mer tid på åpningen og det er mer uttrykksfullt. Mye av uttrykket skyldes styrken i fysikken og dansen hos Andrea som Geraldine ikke var i nærheten av å ha.

Teknikken

Begge disse klippene er til Puglieses musikk. Det er få som makter å gjøre noe bra ut av hans musikk, men Javier gjør det gang etter gang. Men til stilen. Det er nært. Kvinnen står med vekten langt framme, det vil si at overkroppen er flyttet framover i forhold til underkroppen (noe som er langt tydeligere med hans neste partner, Noelia Barsi). Mannen står mer opprett og lar kvinnen komme til seg, men han møter definitivt med brystet. I undervisningssituasjoner understreker han imidlertid gang på gang at de begge står i egen akse. De kan når som helst gå fra hverandre og de står selvstendig. Faktisk bruker de nettopp ord som at kvinnen skal være selvstendig i dansen. Kvinnens selvstendighet betyr også at hun har et kraftfullt uttrykk i caminada, i gåingen. Disse to aspektene er meget interessante å sette i perspektiv av hvordan det ofte ser ut på sosiale dansegulv. Mange kvinner lener seg mot mannen fordi man skal ”kommunisere”. Men hvor interessant er en diskusjon som skjer kun på den ene partens premisser?

Javier sier også at de aller fleste kvinner generelt går for korte trinn, og det er vi helt enige i. Resultatet av at kvinnen går litt kortere enn mannen blir at han presser henne inn i neste trinn, slik at de begge mister balansen, og dermed også kontakten i brystet. Beviset for hvordan det fungerer å danse nært, i egen balanse, og med lange trinn finner vi i dette og mange andre videoklipp. Det ser rett og slett vidunderlig vakkert ut!

Tilbake til åpningen. Nettopp at de står så mye, at de bruker tid på å lytte til musikken med strake og ornamenterende ben, det er typisk. Se også på boleoen som Andrea gjør etter 19 sekunder i klippet. Vi tror ikke at den er ført. I denne typen av tango kan man gjerne legg på ornamenter, men det er noen ting du bør vite før du gjør mye av det. Den pedagogiske hovedgrunnen til at vi legger på ornamenter i øvelser – igjen ifølge Javier – er fordi vi skal kunne gjøre dem men likevel fokusere på kroppsflyten. Poenget er at man ikke skal legge på disse i den sosiale dansen før man kan gjøre dem uten å forstyrre flyten. Vi mener at vi er ganske erfarne dansere, men vi har nettopp kommet dit at vi har begynt å gjøre det en sjelden gang. Andrea var imidlertid i stand til å sparke like kraftfullt som bandoneonene i Puglieses musikk uten å rikke en millimeter på flyten og trinnene. Mange av ornamentene i dansen er imidlertid førte.

Gå-teknikk

Så er det måten de går på. Vi har nevnt noe av det. Det er kraftfullt. Det er med hælen først for mannen, selv om det finnes noen få unntak. Kvinnen strekker sitt ben bakover tidlig i trinnet, noe vi særlig ser hos Noelia. Her kommer imidlertid ytterligere en misforståelse til syne. Det strekte benet må foregås av at hennes senter blir ført bakover. Hun må altså bli ført i den retningen hun skal gå før hun strekker benet. Det burde være overflødig i si dette, men vi har fått spørsmålet utallige ganger om det er benet eller kroppen som går først. Svaret er at begge går samtidig, det er bare at benet er ”kalibrert” til å reagere mye på en liten impuls i denne stilen.

Videre er det en ujevnhet i flyt og i høyde i trinnene, og dette er kanskje den siden av stilen vi liker minst. Sjekk gjerne fra omtrent 55 sek og framover hvordan de bruker dype trinn for å gå langt, han holder henne oppe etter 59 sekunder for å få henne til å ta et kort trinn som han ikke er med på (legg imidlertid merke til at et kort trinn er mye lenger enn hva damer generelt går), og hvordan de et par-tre sekunder senere kommer meget høyt for å trippe på stedet.

I avslutninger av låter er det vanlig at det går mye raskere, og repertoaret blir ofte giros med noen sacadaer, slik som her. De åpner ofte opp abrazoen for å få til dette.

Hvil i fred

Andrea Missé døde 2012 i en bilulykke. Neste faste partner Javier har funnet er den tidligere nevnte Noelia Barsi. Her har vi funnet fram et klipp der de danser til Gallo Ciego, altså samme musikk som det første klippet. Vi ser likhetene. Her er den nære stilen. De har den høye løse armen, som vi ikke har nevnt tidligere. Hun har en nærmest ekstrem måte å gi ham sitt bryst i omfavnelsen. Hun prøver altså å ikke lene seg mot ham, men vi tror likevel at hun kommer ut av balanse litt for ofte. Dette er imidlertid en feil, ikke et stiltrekk.

Vi ser den typiske åpningen med ornamenter, selv om det fortsetter med et framovertrinn istedenfor et sidetrinn. De tar seg god tid til å lytte til musikken med strake og ornamenterende ben. Mye av dansen handler om å gå elegant, og de gjør det med samme teknikk. De bruker høyde som vi har sett tidligere. De veksler også mellom åpent og nært. En liten forskjell er imidlertid at det er litt mer nært her enn i tidligere klipp, og i noen av de åpne avsnittene har de nærkontakt med hodene!

Vi håper at dere nå ser vårt poeng med at han gjør noe av det samme gjennom livet, både hva gjelder teknikk og repertoar. Det er egentlig ikke noe radikalt nytt her i forhold til hva han gjorde sammen med Geraldine. Likevel, han har brukt mange år på å forfine det hele, så det er en helt annen flyt og letthet i dansen nå.

Læreren

Andrea Missé og Javier Rodriguez var et av historiens aller største tangopar. Han er fremdeles en fantastisk god danser, men han har ikke en partner som han kan utfolde seg fritt med, i alle fall ikke ennå. Han er imidlertid en meget god pedagog. Mange gamle erfarne dansere vil nå riste på hodet. Han sliter nemlig med å vaske bort et stempel som særdeles arrogant. Javier var tidligere usmakelig uelegant med sine elever, men han har nå utviklet seg til å bli en mye mer reflektert og elskverdig lærer.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *