Motstandsbevegelse mot ”motstand”

– ”Gi meg mer motstand!” Nærmest alle kvinner som danser tango har fått høre dette fra menn, men det er ikke noe annet enn dumheter. Det er tøv og en kollektiv misforståelse som middelmådige dansere trekker fram når de ikke skjønner hva de selv gjør feil. Eller, hvis det faktisk er et problem, og hvis det faktisk er kvinnens feil, er det ikke ”motstand” det skorter på.

Er det bare oss?

Vi som mener at motstand ikke har med tango å gjøre, er vi særinger som har utviklet en spesiell teknikk som ikke gjelder for noen annen? Neppe. Vi har danset med hverandre i snart åtte år. En grunnleggende holdning vi har hatt til abrazoen er at vi skal bruke så lite kraft som mulig og at kraften aldri skal være statisk. I løpet av disse årene har vi tatt privattimer og utallige workshops med alle våre forbilder. Hvor mange ganger tror du at internasjonalt anerkjente lærere har bedd oss om å danse med mer motstand? Ikke en eneste gang!

Menn snakker – kvinner lytter

Er det ikke også rart at det er menn som ber kvinner om dette, mens det er meget uvanlig at kvinner ber menn om å danse med mer ”trykk” – eller hva nå ”motstanden” heter fra andre siden? Igjen, ”motstand” er feil svar. Konsekvensen av dette er ødeleggende for mange kvinner, og vi skal løfte fram tre ting:

1. Stiv dans

Det ene er at den statiske spenningen og bruken av altfor mye kraft gjør dansen stiv. Vi er rett og slett ikke særlig sensitive når vi spenner oss, og det finnes ikke eleganse i en spent kropp. Hadde armer og hender fått fungere som følehorn som gjør at kvinnen uttrykker det hun føler i bena ville hun kunnet uttrykke de naturlige og vakre bevegelsene som finnes i enhver kvinne. Motstanden gjør dessuten at menn må skuffe rundt kvinnen, og i og med at hun gjør motstand dreper hun mye av uttrykket i den erfarne mannens dans.

2. Spente skuldre

Den andre konsekvensen av motstanden er at det gjør vondt. Det gjør vondt i kvinnenes kropper når de må holde omfavnelsen stiv, og det gjør vondt i mannskroppen som må bruke makt for å skuffe kvinnen framover. Tango er en myk dans som potensielt sett kan gjøre kroppen mer fri og ledig. Statisk spenning setter seg imidlertid i kroppen, og heller enn å bli mykere får vi bruk for behandling.

3. Mistet selvtillit

Det siste er at kvinner blir maktesløse og mister selvtilliten. Vi snakker ikke så mye om at kvinner faktisk lytter til menn og altfor sjeldent snakker tilbake. Nei, vi snakker om hva som skjer etter at kvinnene har lyttet. De må nemlig prøve forgjeves å gjøre noe som ikke fungerer. Det blir aldri bra nok med motstanden. Så lurer de på hva som feiler dem og tar på seg skylden for noe de ikke har skyld i.

Omformulering av problemet

Vi burde helt komme vekk fra å bruke ordet ”motstand” når vi snakker om kommunikasjon i tango. For øvrig, vi tror jo at tango er et bilde på livet. Hvordan er en samtale organisert som bygger på at den ene parten hele tiden må gjøre motstand. Kontinuerlig motstand mot et kontinuerlig overgrep? Om tango handler om kommunikasjon – og noen mener til og med at det ligger noe likeverdig i kommunikasjonen selv om mennene alltid bestemmer retningen – så burde vi isteden snakke generelt om kommunikasjon i abrazoen eller mer spesielt om forbindelsen eller kontakten vi begge føler når mannen fører et trinn.

Hvor mye kraft trenger du fra din partner for å stå? Ingen som helst. Vi pleier å gjøre noe litt slemt med noen av våre privatelever. Ofte skal det ikke mer til enn at vi omfavner hverandre før de slår på motstanden. Vi slipper så plutselig, og de faller mot oss. Tingen er at den kontinuerlige motstanden er en systematisk ubalanse i omfavnelsen. Hvordan er det mulig å få en behagelig omfavnelse som lar oss uttrykke oss fritt når vi hele tiden skal spenne oss?

Noe annet enn motstand

Men, hvis vi skal gå må vi kjenne det et sted. I bakovertrinnet for kvinnen, som mannen fører gjennom å gå forover, føler hun det i hendene hvis de danser åpent og i brystet hvis de danser lukket. Er ikke det en motstand? Nei, og det av to grunner. For det første er det en dynamisk spenning som baseres på at man bruker så lite kraft som nødvendig, og for det andre slipper man spenningen helt når man kommer tilbake eller innom stå-posisjoner. Vi kaller den avspente stå-posisjonen for et null-punkt i omfavnelsen, og vi oppfordrer våre elever til å lete etter det så ofte de kan. Å være i dette når vi står er helt essensielt hvis det skal være like enkelt å føre en kvinne i et forovertrinn som i et bakovertrinn. Når man har en konstant kompresjon i omfavnelsen pleier forovertrinn å bli meget problematiske. Noen ganger blir kvinnen bare stående, noe som oftest leder til at mannen bruker makt i hennes rygg for å ”føre” (les: manipulere) henne i framovertrinnet. Andre ganger går hun trinnet, men det blir meget forvirret med hender som trykker mot mannen, som altså gir en kraft vekk fra mannen, men hun skal likevel gå mot ham. Det skjer ikke så sjeldent at hun faller mot mannen.

En naturlig omfavnelse baseres på en organisk veksling mellom kompresjon (trykk mot hverandre) og suspensjon (trekk fra hverandre), og mellom disse har vi null-punkt der vi er helt avspente.

Les gjerne vår artikkel om armer. I dag er vi langt mer bevisste stå-posisjonen mellom trinnene, så kanskje vi skriver en ny artikkel på temaet snart: https://www.tangotango.no/2011/01/tango-technique-arms/

Abrazo i et nøtteskall

Så, la oss si hva vi nettopp sa, og noe mer, men det er meget enkelt formulert.

• Vi er helt avslappede når vi står.
• Et bakovertrinn for kvinnen blir ført gjennom en kompresjon i omfavnelsen.
• Et forovertrinn for kvinnen blir ført gjennom en suspensjon i omfavnelsen.
• Vi finner tilbake til det helt avslappede hvis vi ikke beveger oss, og vi beveger oss gjennom avspenningspunktet når vi skifter retning.
• Vi bruker så lite kraft som mulig.
• All kraft i omfavnelsen må brukes i uttrykksøyemed.

Dette betyr altså at vi mener at man skal ha en kontinuerlig kontakt (ikke en konstant motstand) gjennom trinnene. Denne går imidlertid i alle retninger, ikke bare innover som en motstand.

Mennenes ansvar

Mannen som ber om en motstand gjør det fordi han føler at han mister kontakten med partneren sin. Vi har allerede sagt at mye av dette er fordi han ber om for mye kraft og motstand fordi han ikke har utviklet en tilstrekkelig sensitivitet. Vi kunne også skrive en artikkel om betydningen av hans egen teknikk for å få kvinnen til å bevege seg. Her er det to grunnproblemer. Det ene er at han tenker mer på føring enn på å danse sine trinn, og det andre er at han har ujevnheter og forstyrrelser i sin egen abrazo-teknikk. Men tilbake til kvinnen. Det er to hovedproblemer fra hennes side som resulterer i at de to mister kontakten.

Kortere trinn

Det er et utstrakt problem at kvinner går for korte trinn i forhold til mannens trinn. Selv om vi mener at man bør ha for vane å danse med store og flotte trinn for å lære seg å danse med flyt og eleganse, så kan man godt ta små trinn i dansen. Problemet er at det er vanlig at hun er så opptatt av å lytte til mannens føring at hun blir passiv og konsekvent går et noe kortere trinn enn mannen, uansett hvor langt han går. Vi kaller det iblant 80-prosent-trinnet, fordi hun går 80 prosent av mannens trinnlengde. Tanken er god men resultatet blir stikk motsatt av hva hun ønsker. Altså, hun gjør det for å opprettholde kontakten, men hvis hun går litt kortere enn han så kommer han nærmere henne. Dermed dytter han henne inn i neste trinn der de isteden burde kunne lande trygt i balanse, og således mister de kontakten mellom håndflatene/brystene. Det blir som at hun nesten faller inn i neste trinn, og da er det lett å se symptomet heller enn årsaken og be om mer ”motstand”. Hvis kvinnen derimot går langt nok får man ikke bare bedre kontakt innad i paret, men hun får også utfolde seg med mer uttrykksfulle bevegelser.

Timing

Et annet problem er timing. En elementær side av rytmikk er at man må kunne sette ned foten til rett tid. En mer avansert side av rytmikk er det som skjer deretter. ”Flyt” og nærmest alt uttrykk er avhengig av tempoet man bruker videre i trinnet etter at man har satt ned den første foten på rytmen. Vi snakker altså om benet som kommer etter, det som samler føttene hvis vi går et trinn inn i samling. Mange kvinner prøver å være flinke. De prøver å gjøre det han ønsker, og å gjøre det riktig. Resultatet blir at de samler bena altfor raskt. De færreste skjønner at dette er et rytmisk problem, fordi de har jo satt ned landingsbenet til riktig tid (benet som kommer først). Resultatet blir imidlertid som om hun går for korte trinn. Hun forsvinner fra mannen fordi hennes tidsdynamikk gjennom trinnet er raskere enn hans. Dermed mister de to kontakt i abrazoen. Begge er her likeverdig ansvarlige for å skape en sann kommunikasjon av tidsdynamikk i trinnene. Å legge på en motstand i omfavnelsen er som å prøve å få råtten mat til å smake godt gjennom å drukne den i krydder. Å henge etter med benet som kommer etter er heller ikke bra. Det gjør at mannen må trekke kvinnen inn i balanse i hvert trinn, men det legger vi bak oss her, fordi det resulterer ikke i en følelse av at man trenger mer ”motstand”.

Bønn til menn

Vi håper at dere slutter å hakke på kvinner om at de skal gi mer motstand. Tenk på hvordan du kan bevege deg for å få henne til å danse vakkert. Gi henne komplimenter og få henne til å føle seg trygg. Da vil hun danse mer uttrykksfullt, og du får bedre muligheter til å jobbe sammen med hennes uttrykk. Spør deg selv hva som skal til for at dansen skal bli en kommunikasjon heller enn en manipulasjon. Vi lærte tidlig at mannens fremste oppgave er å få kvinnen til å føle seg vel. Menn, behandle kvinner som kvinner fortjener å bli møtt.

Til sist må vi si at det er uhorvelig mye vi ikke har skrevet om i denne artikkelen, som likevel er relatert til temaet. Vi kunne ha skrevet om en milonguero-stil der man faktisk danser med konstant delt akse, men det er meget få som danser slik i dag. Carlos Gavito var den siste store i denne sjangeren. Det vi mest av alt mangler i artikkelen er enda mer omfattende beskrivelser av hvordan dansen faktisk fungerer når vi tar vekk det kontinuerlige trykket mot hverandre. Du er imidlertid hjertelig velkommen på kurs med oss for å lære mer om dette, og du kan alltid lese de andre artiklene på våre hjemmesider.