Betydningen av selvstendighet
Noen lærere lar sine elever se på hverandre og følge partneren kun med blikket. Vi mener at det er meningsløst å gjøre dette for kommunikasjonens skyld. Tango er fysisk, og kommunikasjonen handler om hva vi rent fysisk kjenner, ikke om hva vi ser. Vi kan danse (nesten) like bra om Anne Marit lukker øynene, og det kan definitivt de store internasjonale danserne også. Uten fysisk kontakt er vi imidlertid fortapte. Vi kan skape noe som ligner tango, men det vil være begrenset og vi kan aldri oppnå en kraftfull, sterk og kommunikativ dynamisk dans uten at vi tar og kjenner på hverandre.
Selvstendig dans
Likevel må vi være i stand til å danse tango på egen hånd hvis vi skal ha noe å kommunisere med hverandre. Er det ikke rart at mange tenker at de skal være i stand til å gjøre noe sammen selv om de ikke kan gjøre det selv, på egen hånd? Kommunikasjon må jo være basert på at man har noe å si og gi i tillegg til at man kan lytte.
Dette klippet kan fungere som en didaktisk demonstrasjon av at vi må være i stand til å kunne danse selv før vi kan danse med andre. Begynnelsen, der paret kommuniserer uten å holde hverandre, er humoristisk, men det er en humor som er basert på parets fabelaktige, individuelle grunnteknikk. Hvis en bevegelse skal kommuniseres må den først sitte i kroppen. Deretter kan vi skape de store synergieffektene der bevegelsen blir større enn summen av hva den enkelte i omfavnelsen kan gjøre selv.
Påskenøtter
Så, bruk påskehelgen på å finslipe din egen grunnteknikk. Har du vært på kurs med oss har du utallige øvelser å bruke. Vi må kunne pivotere, gjøre boleos, eksakte vektskifter, perfekte giros, eller hva det nå er, helt og fullt i egen kropp for å kunne danse det sammen. Det er dette som er grunnlaget for det vi skal kommunisere sammen – og etter at vi kan danse på egen hånd må vi kommunisere det fysisk til vår partner. Vi må jobbe sammen i fysisk kontakt, i en omfavnelse hvor vi blir større fordi vi fysisk kjenner hverandres bevegelser heller enn at vi ser dem.
Roberta og Gerardo er ikke et par man kan hente inspirasjon fra. De danser kjedelig. Det er knapt noen tolkning av musikken. At de danser sakte betyr ikke at det er en inderlig tolkning. For meg ser det ut som et ektepar som er slitne og tar en siste dans før de går hjem ut på morgenkvisten. Han mangler helt presisjon. Det gjør at de begge bare subber av gårde og knapt greier å følge takten i musikken.
Julio og Corina har vært blant mine favoritter i årevis. Bare så synd at det er slutt på partnerskapet. Man ser at de begge lytter til musikken, og vel så viktig, til hverandre. Han danser så hun får uttrykke sin dans, og lar henne få tid til å fullføre bevegelser. Men det er mange gode proffer, og helt greie amatører, som danser med pasjon og kan være gode forbilder. Noen danser teknisk vanskeligere ting enn andre, og er mer akrobatiske.
For de av oss som ikke har bakgrunn i ballett eller turn eller lignende, blir det likevel viktigst å lytte til musikken og nyte dansen sammen med en hyggelig partner som også lytter til den samme musikken. Noen ganger er kjemien tilnærmet perfekt, og da er det en lykke at man en gang begynte å lære tango.
Så gøy at dere engasjerer dere i temaet vi skriver om! Får vi lov til å ikke være særlig imponerte av Cohen/Quiroz? Først må vi si at det ikke er et spørsmål om stil. Visst er dette noe helt annet enn hva vi selv danser, men vi mener at teknikken vi underviser kan brukes uansett hvilken stil du danser. Hva gjelder egne preferanser er de uavhengig av stil. Så til danserne, og vi så på denne: https://www.youtube.com/watch?v=3xsMbaStZHY
Jo, det er en inderlig tolkning av musikken, men hun er svak og henger på ham. Dessuten er det mye å hente fra hans side i presisjon og å bevege seg for å føre. Vi syns dermed at de får ganske mediokre bevegelseskvaliteter. Men det er langt mer interessant å snakke om hva vi liker. Et par som danser i en lignende stil er Julio Balmaceda og Corina de la Rosa. Sjekk dette: https://www.youtube.com/watch?v=bteBlK6JI20
Ser dere den fantastiske flyten, hvordan han beveger seg for at de skal bevege seg sammen, hvordan hun hele tiden er i perfekt uttrykk med musikken, hvordan de fyller ut hele tidsspennene og alltid er i bevegelse? Det er dessuten presist (men vi irriterer oss litt over at han sparker bakover for hvert trinn han går). Vi digger dette!
Det er hva vi syns. Hva syns dere?
Lurer på hva dere tenker om et eldre tangopar som Roberta Cohen och Gerardo Quiroz ?
Marcel og jeg opplever at de danser såååååå forsiktig og i symbiose med musikken.
De er forøvrig lærere på Tango Retiro i Rättvik i sommer for andre gang.